Spåkelig variasjon

Det er mye språklig variasjon i mitt nærmiljø. Noen snakker veldig ”fint”, typisk litt vest-kanten, noen snakker med veldig mye slang, noen snakker veldig dårlig norsk og noen snakker typisk kebabnorsk. Jeg tror at hvordan man snakker beskriver veldig mye av en persjon. En som snakker kebabnorsk er mest sannsynlig fra utenlands opprinnelise fordi kebabnorsk har stor innflytelse fra språk som kurdisk. En som snakker med mye slag er en ofte en ungdom. Sånn kan man forsette lenge. Hvordan man snakker sier også mye om hvor man geografisk kommer fra i landet.

Dansk, Norsk og Svensk

Det er ikke så stor forskjell på svensk, dansk og norsk. Den største forskjellen er utalen. Norsk og svensk har minst forskjeller i både utale og skriftsmåte. Vi sier det som oftest som vi skrever det i motsetning til danskene. Danskene skriver for eksempel egg, men utaler ej eller eg. Det danske talemåten har utviklet seg annerledes enn svensk og norsk og der er grunnen til at svensker og nordmenn forstår hverandre best. Nordmenn forsår våre naboland best. En svenske har mye større problemer med å forså en danske og omvent enn en nordmann ville gjort. Noe av grunnen til dette kan være fordi Norge har hatt mye mer å gjøre med danmark enn sverige. Norge har vært i union med danmark en lang periode, og vi har hatt dansk kongedømme i norge. Dette førte igjen til at vi det norske skriftspråket og talemåten ble påvirket av dette.

Det er en del forskjeller i de ulike språkene og får å begynne med dansk og norsk så er det mange flere ord som inneholder bokstaven æ. for eksempel det du ville funnet e på norsk, finner vi ofte æ på dansk. Felles-fælles, lese-læse. Danskene bruker nesten alltid b, d og g der du ville funnet p, t og k i norsk og svensk. Forskjellene mellom svensk og norsk er ganske tydelige i en svensk tekst. Man finner aldri bokstaver som ø. De har heller bokstaver som ä.

Her er det eksempler på ord som er ganske like mellom de ulike språkene, men som ofte har en annen betydning, Disse ordene blir ofte omtalt som ”falske venner”

Bløt

På svensk kan dette bety bløt og myk som på norsk og typelig og dum.

På dansk betyr dette myk og våt

Rolig

På svensk betyr dette morsom

På dansk betyr ordet det samme som på norsk.

Jeg har selv ikke så mye erfaringer med å snakke med svensk er og dansker, men når jeg har gjort det så er det mye enklere og forstå en svenske enn en danske.

kilder: http://www.nordenibio.org/resources/files/pdf/Sprogene_i_Norden_NO.pdf

Frelseren

http://bokelskere.s3.amazonaws.com/519cd19b39267e45197aefc3ebc40277a6b66f024fd5332ad70dad84.jpg

Frelseren er en bok skrevet av jo Nesbø i en serie på seks bøker om politimannen Harry Hole. Boken tar for det meste sted i Oslo. Boken starter med Harry Hole løser en mordsak av en sliten narkoman i oslo. Vi møter også leiemorderen Christo Stankic fra Kroatia. Vi får et innblikk i hvor han kommer fra og hans tøffe oppvekst.

Robert karlsen fra frelsesarmeen blir drept midt i Oslosentrum under en frelsesarmekonsert. Leiemorderen fra Kroatia finner senere ut at han har drept feil person, han drepte Ropert Karlsen istedenfor Jo Karlsen. Christo Stankic har fått blod på tann og gjør alt får å fullføre hans siste oppdrag. Politimesteren Harry Hole er stadig på jakt etter den kroatiske leiemorderen, men det viser seg at han gang på gang slipper unna fordi han har en spesiell egenskap som gjør at Christo Stankic kan endre utseende. I boken så blir dette kaldt hypermobilitet.

Politiet gjør alt de kan får å beskytte Jo Karlsen som egentlig var målet, men tilslutt finner leiemorderen målet sitt og Harry Hole kommer opp i en situasjon hvor han må velge mellom å drepe Cristo Stankic eller la han drepe Jo Karlsen. Jo Karlsen blir tilsutt drept og Harry finner ut at han fortjente å dø og at leiemorderen bare gjorde jobben sin.

Jeg vil si at det er en ganske trist og uventet slutt ettersom Harry Hole finner ut at den gamle sjefen til Harry er medlem av en hemmelig kriminell organisasjon som Harry allerede har tatt bakmennene på.

Harry hole er en sliten politimann med alkohol problemer og misliker autoritære personer. Dette ser vi flere eksepler på når Harry får en ny sjef og Hole gjør at han kan får å mislike den nye sjefen. Harry hole er en person som er opptatt av rettferdighet og fremstår i boken som en helt.

Cristo Stankic er leiemorder og har en spesiell egenskap som gjør at han kan endre så mye på ansiktsformen at han blir ugjenkjennelig. Han er en profesjonell leiemorder som nesten aldri begår noen feil, men i dette siste avgjørende oppdraget får han problemer. Stankic kommer fra en tøff fortid med borgerkrig og mye elendighet. Cristo Stankic forandrer seg lite igjennom boken og er derfor en statisk karakter i boken.

Alt i alt vil jeg si at dette er en bok jeg ville ambefalt hvis man leter etter en god krimbok!

Mikronoveller

http://media.aftenposten.no/archive/00865/_seksord_jpg_865900x.jpg

"Ernest Hemingway klarte det, og resultatet ble en mini-novelle som ble hans personlige favoritt:

"For sale: baby shoes, never worn".

Vekk med det overflødige

Inspirert av Hemingway og andre seksordsprosjekter på engelsk, satte seks (selvfølgelig) norske skrivelystne seg ned for å få bukt med overflødige ord.

"Seks ord kan enkelt erstatte ordflommen", skriver de i den oktoberferske boken "Du trenger ikke mer enn 6".

- Denne kortformen tiltaler meg fordi mye av historien ligger hos mottageren. Du er med på å lage din egen historie etter at andre har gitt den til deg. Sånn sett er de veldig brukervennlige, sier en av forfatterne, Dag Evjenth.

Han beskriver seksordsnovellene som svært god trening for skrivelystne, og som et rent overskuddsfenomen.

- De viktigste tingene har man en tendens til å utbrodere. Dette er derfor en tøff øvelse.

Tilgjengelig skriveform

Dessuten mener han det er en tilgjengelig skriveform for mange.

- Jeg vil tro at spesielt unge mennesker vil like denne måten å skrive på. De er vant til korte tekster på mobil og i reklametekster,og vil kanskje være de aller beste til å formulere seg på denne måten, sier Evjenth. ”

Av Jeanette Sjøberg

Dette er en form for novelle hvor man forteller en historie med bare seks ord.

Jeg synes dette er en interessant måte å skrive en fortelling på. Man dropper mye av det overfladiske med en tekst, men dette kan være negativt ettersom man ikke kan få den samme poesien med bare seks ord. Jeg opplever ikke den samme poesien og flyten i tekstene.

Men jeg er helt enig med Jeanette Sjøberg i denne artikkelen i aftenposten hvor hun sier at disse novelleformene blir mer tilgjengelige for ungdommer. Jeg tror at det er flere ungemennesker som vil lese dette enn en lang og ”tung” novelle. Jeg synes også at disse mikronovellene får meg til å tenke mer på betydningen av hvert ord og jeg synes det er bra at man kutter ut alt det unødvendige og pompøse som man ofte finner i slike tekster.

Her har jeg skrevet en liten mikronovelle. Det er en fortelling om en som oppnår sine mål og drømmer.

Drømmer, håp, mål, trening, mot, suksess.

”LANDSKAP MED GRAVEMASKINER.
De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.

De svinger med kjeftene på lange skaft
og har løvetann i munnvikene.

De eter og spytter ut, spytter ut og eter,
for de har ingen strupe mer, bare en diger

kjeft og en rumlende mave.
Er dette et slags helvete?

For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner?

De har blindede øyner og lenker om føttene.
De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust
og kald sol fra projektører.

Uten struper, uten stemmebånd og uten klage”.

utdrag fra http://www.rolf-jacobsen.no/html/tidligered04.htm

Dette diktet fant jeg i et gammelt dikthefte som jeg hadde fra ungdomskolen. Diktet er skrevet av Rolf Jacobsen (1907-1994). Han var en norsk journalist og lyriker og han regnes som en av Norges største lyrikere. Dette diktet er tatt ut av diktsamlingen jord og jern som kom ut i 1933. Han regnes som den første moderne lyrikeren i Norge.

Jeg valgte dette dikte fordi jeg liker det og synes at budskapet og temaet han tar opp er svært viktig og selv om diktet ble skrevet får nesten åtti år siden er temaene like relevante og viktige i dag. Jeg vil si at dette diktet er tidløst.

Diktet handler om hvordan vi mennesker gjør stadige inngrep i naturen. Han beskriver det som om gravemaskinene spiser opp løvetenner, jord og blåklokker, og deretter spytter det ut som asfalt. Han bruker et kaldt og hard språk som gjør at stemningen blir dyster og kontrastfull med den vakre naturen som han også beskriver. Han tar i bruk kontraster mellom de store og grusomme stygge maskinene og den vakere og uskyldige naturen. Gresset/asfalten, harmonisk og i balanse/dystert og trist.Det er også tatt i bruk andre virkemidler som gjentagelse, de spiser av skogene mine….og de spiste av skogene mine/de eter og spytter ut, spytter ut og eter.

Jeg tror dette diktet har et budskap om at vi mennesker må spare naturen og tenke oss om hvor mye vi ødelegger for dyre og plantelivet. Dette diktet ble skrevet på 1950-tallet da veldig mange var opptatt av velstand og å bygge opp landet etter krigen, så jeg tror han skriver dette diktet som en advarsel for oss mennesker som står bak disse grusomme og sultne monstrene.

flammen og sitronen

orginaltittel: flammen & citronen

nationalitet: Dansk

sjanger: Krim/drama/spending/Thriller

produksjonsår: 2008

spilltid: 2 timer

regi: Ole Christian Madsen

med: Ture Lindhardt, Mads Mikkelsen, Stine Stengade

filmen handler om de to danske frihetkjemperne, flammen og sitronen, under andre verdanskrig i danmark. Det utspiller seg et stort drama mellom de til tider kyniske mordere og damarks frihetråd. Deres arbeid er å likvidere de dansk-tyske og tyske forredere. De måtte dø, men målene blir mer og mer upressise og det setter i gang tvilen i de to danske frihetskjemperne.

Miljøet er trist og dystert, noe som også kan gjenspeile de to hovedpersonene. Det er mye hat og hevn i filmen og tiltider kan det bli litt i overkant.

Men dette er helt klart en severdig film som jeg ville ambefalt for et publikum fra 11+.

filmen har en tamatikk og et budskap som jeg tror mange kan få et nytt syn og litt mer innsyn i hva som foregikk i modstandsbevegelesen under krigen, men man må ta det med forbehold at det ikke er en dukumentarfilm, så noe av informasjonen og handlingen blir litt tvilsom til tider.

Norsken og meg!

Jeg har hatt norsk siden 1. klasse, da var det for det meste bare lek og moro. I åttende så begynte vi med tentamen i faget, og når vi ble trukket ut i eksamen i tiende klasse, så var det mulig å komme opp i norsk, både nynorsk og bokmål. Nynorsk eller sidemål er noe som vi startet med i niende klasse. Nynorsk er noe jeg personlig synes er et litt unødvendig skriftspråk å ha på skolen, men på en annen side så er det jo greit å kunne siden det er et offersielt skriftspråk i Norge. Det er i hvertfall et meget omdiskutert fag!